Fjerde søndag i advent

Søndag tenner vi det fjerde lys i adventskransen og teller ned timene til julenatt.

Fjerde søndag i advent

Julenatt vender vi våre øyne mot Betlehem, som i bibelsk tid lå i landskapet Judea.  Betlehem ble kalt for Davids by. David var en sagnomsust konge. Historiene om David er mange. Han slåss mot kjempen Goliat i krig med filisterne. David spilte på harpe og diktet, mange av Bibelens salmer bærer Davids navn. Betlehem var kong Davids by. Til Betlehem kom Josef og Maria for å la seg innskrive i manntall etter befaling fra keiser Augustus. Historien hører vi hver jul. I år skal vi høre den på nytt. Enda en gang skal vi stille spørsmålet: Hvem var de? Hvem var Josef og Maria? I tillegg til Bibelens beretninger er det utallige legender om dem, flest om Maria. Svaret er skjult blant historiens mange gåter. Imidlertid har hver tidsalder sin Maria. I oldkirken ble hun kalt for "Gudeføderske". Det lyder fremmed for mange i dag, men det var et uttrykk for nettopp det vi hører i trosbekjennelsen i gudstjenesten, at "vi tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn". Maria fødte den enbårne, hun fødte Gud. I middelalderen var hun himmeldronning kledd i blått. I senere år har mange valgt å se Maria som en ung kvinne, og sett henne i et feministisk perspektiv. Før var hun opphøyd og fjern, nå ligner hun på oss alle. Diktere og poeter har skrevet om henne. Komponister har skrevet musikk om henne, til henne. Ludvig Lindeman tonsatte Grundtvigs gjendiktning av middelaldersangen "Et barn er født i Betlehem", der hører vi om Maria: "En fattig jomfru satt i lønn og fødte himlens kongesønn".

Da Maria fikk budskapet om at hun skulle bli med barn og føde Guds sønn begynte hun ifølge evangelisten Lukas å synge en vakker lovsang. Den begynner med ordene Min sjel opphøyer Herren. På latin er det første ordet i denne teksten «Magnificat». Den latinske Magnificat-teksten er det satt musikk til av mange komponister opp gjennom musikkhistorien, blant andre Palestrina, Johann Sebastian Bach, og en rekke engelske komponister, hvor Stanfords Magnificat i C kanskje er det mest kjente.

Gjendiktinger av teksten finner vi i Norsk salmebok på numrene 121-131, blant annet Alle kilder bryter fram i glede (nr. 130) og Vi synger med Maria (nr. 131).

Prest Morthen D. Sørlie

Kontaktinformasjon for St. Hanshaugen sokn

KONTORADRESSE

Akersbakken 30 

0172 Oslo

 

KIRKENE

Lovisenberg kirke:

Lovisenberggata 4 

Gamle Aker kirke:

Akersbakken 26

 

 

GAVE

Kontonummer: 1609 50 18215

VIPPS #111359

 

OFFER

Gamle Aker kirke: #36615

Lovisenberg kirke: #36616

 

 

 

 

 

KONTAKT

E-post: post.sthans.oslo@kirken.no

Telefon: 23 62 91 20

 

Telefontid:

Mandag-fredag: kl.10:00-14:00.

Besøk etter avtale.

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"